Om blod, temperatur og hest.

Å være vekselvarm vil si at kroppen hele tiden holder den samme temperaturen som omgivelsene.
Vekselvarme dyr er helt avhengig av temperaturen rundt seg. Hvis det er for varmt i været blir de overopphetet, og hvis det er for kaldt vil de fryse ihjel. Når temperaturen er kaldere enn ideelt vil de være sløve og trege i bevegelsene. Fordelen de vekselvarme dyrene har er at det er lite energikrevende å la omgivelsene varme seg opp. De klarer seg med ca en tidel av energien (maten) i forhold til et jevnvarmt dyr av samme størrelse.
Reptiler er et eksempel på vekselvarme dyr.

Å være jevnvarm vil si at dyret selv regulerer kroppstemperaturen, og at det holder samme kroppstemperatur uansett hvilken temperatur omgivelsene har. Jevnvarme dyr kan være like aktive under alle forhold. Dette krever mye energi, og et jevnvarmt dyr trenger ca ti ganger så mye energi (mat) som et vekselvarmt.
Pattedyr er et eksempel på jevnvarme dyr.

Kaldblods hest.
Det at en hest er en «kaldblods», betyr ikke at den er lat og feit; De, som alle andre hester, kan være spreke og lekne. En kaldblodshest er bygget for kaldt klima, og er derfor godt beskyttet av pels og beskyttelseshår (hovskjegg, man, hale og pannelugg), mens blodårer er godt beskyttet av hud.

Varmblods hest.
Varmblodshesten kommer opprinnelig fra "varmere strøk" i motsetning til kalblodshesten. De er lettere bygget, har mindre og tynnere pels og beskyttelseshår.

Fullblods hest.
Det er kun de edleste hestene som går innunder betegnelsen fullblods. En fullblods er enda heitere enn en varmblods igjen, og er også en populær konkurransehest innen de klassiske ridegrenene sprang, dressur og feltritt, men de er også ledende innen galoppsporten. Alle engelsk fullblodshester stammer fra 3 arabiske hingster. Araberen regnes jo også som den eldste hesterasen i verden, og de fleste hesterasene kan spores tilbake til akkurat denne rasen.